Du sitter på flyet etter en lang dag og en lang reise. Endelig kan du lukke øynene og hvile litt. Du slumrer litt mens flyet fylles med folk. Plutselig bråvåkner du av at en unge ”mister” noe i fanget ditt. "Lise to år" henger over stolryggen foran deg og gliser fra øre til øre. Ganske sjarmerende ved første øyekast. Tjue minutter senere når dere henger et par kilometer over bakken starter et helvete uten like. Da er det sutring og skriking om alt og ingenting.

AG, Kristin og jeg snakket om det etter ferieturen i sommer da vi fløy til og fra San Francisco. Vi hadde uflaks begge veier. I vår umiddelbare nærhet var det barn som sutra og grein absolutt hele turen. Vi var helt utkjørte da vi kom frem. Jeg fikk i underkant av 30 minutter på øyet på en tur som tok oss 19 timer å gjennomføre. Er det rettferdig at ett barn skal forpurre turen til så mange andre?

Barn på fly er nok innimellom en nødvendighet, men kanskje man burde tenke seg nøye om før man drar på langtur med skrikerunger. En undersøkelse viser at 85 % ønsker at barn er i en annen del av flyet enn dem selv. Det er nok ikke egne barn de snakker om…

http://dinside.no/php/art.php?id=782852

Historikklenke

Kommentarer (0)

RSS for kommentarer

Vis/ skjul kommentarer