En gnÄlende lyd trenger inn i hjernen. Irriterende persistent. Kan den ikke bare slutte! Hodet begynner Ä virke. Det er vekkeklokka. Det er sÞndag. Det er fremdeles natt. Klokka er 04:30. Vi skal til Roma.
NÄr man er i Rom sÄ gjÞr man som romerne.
Alle veier fĂžrer til Rom.
Rom ble ikke bygget pÄ én dag.
Det er ikke langt fra kapitol til den tarpeiiske klippe. Det var bare Ä pelle seg ut av senga. Vi hadde 45 minutter pÄ oss til Ä legge de siste tingene i kofferten fÞr vi mÄtte gÄ. Ute hadde det snÞdd et par centimeter, og sÄ fryst pÄ. Det var panser-is pÄ frontruta og iskaldt i bilen. Overraskende mange biler pÄ veiene sÄ tidlig om morgenen. Vi parkerte bilen pÄ Gardermoen Parkering. Fot i hose. Bussen tok oss til terminalen, og sÄ langt hadde alt gÄtt som planlagt.
PĂ„ vei inn i terminalbygget hĂžrte vi slutten av en melding om problemer ved sjekkinn. Vi satte kursen mot Norwegians automater for Ă„ sjekke inn. For en sinnssyk kĂž! Den gikk til forbi de rĂžde automatene. Vi mĂ„tte albue oss frem til en ledig rĂžd boks. Ă
sjekke inn gikk sÄ klart lett, men Ä bli kvitt bagasjen var en helt annen historie. Slik vi forsto det var det bagasjebÄndet som var problemet, og kÞen sto stille. Det hadde visst vÊrt problemer i to timer.
SÄ plutselig begynte det Ä skje noe. En mann kom og ropte opp alle som skulle til Krakow. SÄ gikk det ti minutter, sÄ ropte han opp alle som skulle til Roma. Det var oss, det. Vi ble med hopen mot sjekkinskrankene, men ikke alle er like flinke til Ä lytte. Masse folk som ikke skulle til Roma stilte seg i kÞen. Det ble litt kaos, og en god del sniking. Vi kom da til slutt frem og fikk dumpet bagasjen. Sikkerhetssjekken gikk veldig raskt. Jeg mÄtte som vanlig ta av skoene. Er noen metallgreier i dem, gitt. Glemmer det fra gang til gang. Glemmer alltid skoene og beltet med den store metallspenna.
Da var det bare Ă„ traske mot Gate 30. PĂ„ veien kjĂžpte vi to salater med ost og skinke og en flaske Bris Mango/Papaya. 164 kroner, takk. Jeez⊠Vi rakk Ă„ spise frokosten vĂ„r, og sĂ„ var det klart for boarding. Rad 13 til 20 fĂžrst, sĂ„ all andre. Da vi sto i kĂžen hĂžrte jeg Ă„rets sĂ„ langt beste uttalelse: Vi trenger ikke stĂ„ i kĂž! Vi har allerede fĂ„tt tildelt seter, vi. SĂ„ de to damene i midten av 50-Ă„rene gikk rett forbi hele kĂžen â og slapp unna med det. Utrolig. Vi bare lo, vi. Ut pĂ„ tur â aldri sur.
Hvorfor var vi i sĂ„ godt humĂžr? Jo, i tillegg til at vi aldri er sure nĂ„r vi drar pĂ„ ferie, hadde det seg slik at denne flygningen opprinnelig skulle betjenes av XL Airways. Da jeg var pĂ„ Gardermoen og tok bilder av det nye flyet til Norwegian pĂ„ lĂžrdagen, fikk jeg se et XL-fly stĂ„ parkert litt utenfor terminalen. Det sĂ„ altsĂ„ sĂ„ slitent ut. Jeg grudde meg hele lĂžrdagen pĂ„ Ă„ fly med det fransk selskap og det eldgamle flyet. Mulig det ikke var sĂ„ ille, assĂ„ â men i mine Ăžyne var det litt skummelt. Gleden var til Ă„ ta og fĂžle pĂ„ da jeg sĂ„ at Norwegian hadde satt inn UNICEF-flyet i stedet for. FĂžrste gang jeg flyr med det tegningkledde flyet. Veldig bra, assĂ„. Flyet tok av bare noen fĂ„ minutter etter tidsskjema â vi mĂ„tte de-ises fĂžrst. Veldig bra flyvĂŠr, med lite skyer og medvind, som resulterte i 20 minutter kortere flytur â og som vanlig veldig bra personell om bord. Litt slitsomt med et par foreldre bak oss som hadde et sutrete barn med seg. Sutringen klarte vi Ă„ leve med â men hysjingen til foreldrene var mer enn irriterende. Heldigvis sovnet ungen. Vi ogsĂ„.
I Roma taxet vi i det uendlige. Det tok veldig lang tid fÞr vi sto pÄ italiensk jord. Vi ble busset inn til terminalbygningen, og sÄ begynte den store venteperioden. Hvis noen syntes det tar lang tid Ä fÄ bagasjen sin pÄ OSL, da synes jeg de skal ta seg en tur til FCO en lÞrdag formiddag.
Ingen passkontroll â og plutselig sto vi i ankomsthallen og letter etter toget. âŹ22 for to personer til Termini â Romas hovedjernbanestasjon. Toget var smekkfullt, og vi havnet i en kupĂ© sammen med en gjeng nordmenn og en italiensk innvandrer. Nordmennene skravlet som nordmenn pleier, og innvandreren luktet sĂ„ j*vlig vondt at jeg i perioder hadde problemer med Ă„ puste. Det var ganske ekkelt.
Endelig var vi i Roma. Midt i byen ankom vi, litt slitne og trÞtte, og litt klare for Ä finne hotellet. AG hadde koll pÄ kartet, og det var bare Ä gÄ den veien *peker*. Det var faktisk sÄ enkelt. Vi gikk i rundt 15 minutter, og sÄ var vi fremme. Hver gang jeg ankommer en ny by (for vi har aldri vÊrt i Roma fÞr), er alt litt skummelt. Ikke slik Ä forstÄ at jeg er redd - men alt ser sÄ annerledes ut. Hotellet lÄ i en gate med en del tagging og slitne bygninger. Det var en del konstruksjonsarbeide pÄ gang, sÄ det sÄ ganske rotete ut.
Hotel Baltic lÄ i tredje etasje, og vi mÄtte ringe pÄ nede. Vi hadde ikke sÄ mye Ä bÊre pÄ, men det var altsÄ slik at rommene ikke lÄ pÄ samme sted som resepsjonen. Ergo mÄtte vi fÞrst opp med alt, sjekke inn, og sÄ ned igjen, ut pÄ gata, rundt hjÞrnet, 50 meter, inn i en ennÄ mer sliten bygning, opp trappa, inn nok en lÄst dÞr, og sÄ inn til vÄrt rom. - Dette var ille, tenker du nÄ. Neida, det var ikke det. Vi fikk rom i en helt flunka ny del av bygget. Alle rommene var pusset opp helt fra bunnen. Det var ganske lite, men veldig fint. Vinduet vendte mot bakgÄrden, sÄ det var ikke noe trafikkstÞy.
Vi la oss nedpÄ litt, men fant fort ut at vi ikke kunne bli pÄ rommet. Vi var jo i Roma! Vi utstyrte oss med kamera og kart og satte kursen mot Historisk Sentrum. Synd vi ikke hadde skritteller, for vi hadde nok kunnet innkassere ett og annet gÄ-merke for innsatsen i de fem dagene vi var der. FÞrste turistfelle vi traff pÄ var Trevi-fontenen. Ett eller annet sted pÄ veien kom vi over et stort oppbud av politibiler og brannbiler. De hadde sperret av et helt kvartal. Var det brann? Neida, det var en kranbil som hadde veltet. De holdt pÄ med Ä bygge stilase, og kranbilen hadde stÄtt helt inntil veggen da den veltet. Resultatet var bÄde en veltet kranbil og et destruert stilase. SÄ klart vi tok bilder.
Ferden gikk videre til Spansketrappen. Scalinata di Spagna er designet av Francesco De Sanctis og begynner ved Piazza di Spagna og gĂ„r opp til Piazza TrinitĂ dei Monti og kirken TrinitĂ dei Monti. Trappen bestĂ„r av 138 trinn, og ble finansiert av den franske diplomaten Stefano Gueffier (20 000 scudi). Trappen ble bygget i 1723â1725. Den har blitt restaurert flere ganger, siste gang i 1995.
Klokken nÊrmet seg middagstid da vi sto pÄ toppen av trappa og tok bilder. La oss gÄ ned her. Vi hadde allerede blitt advart mot Ä spise pÄ steder for nÊrme turistfeller, men vi mÄtte ha mat. Ikke sÄ langt unna stoppet vi ved en liten pizzeria for Ä se pÄ menuen. Helt greie priser. Vi tok sjansen. Det var garantert frossenpizza, men det smakte helt greit - og det var hyggelige folk som drev det.
Det vi la merke til i hele ferien, var at om vi holdt oss borte fra de stedene med mye folk, da smakte maten bedre, det var billigere, og de hadde en litt annen holdning til kundene. PÄ turiststedene hadde selv smÄ sjapper som den vi nettopp snakket om egne innkastere som haiet folk pÄ fortauet. Slitsomt.
PÄ vei fra pizzeriaen gikk vi forbi en klesbutikk med store avslag. Saldi var det over alt, og gjerne opp til 70 %. AG fikk seg en veldig fin genser for bare noen fÄ euro. Den genseren trengte hun, for da vi kom tilbake pÄ hotellrommet oppdaget vi at radiatoren ikke var skrudd pÄ - og det var kanskje 14 grader pÄ rommet. Vi lÄ der og hutret og frÞs til vi sovnet.
Mandag 28. januar
Da vi vÄknet var det 144 grader pÄ rommet. Cirka. Frokosten som var inkludert i romprisen var... interessant. Den besto av kaffe/cappuchino, appelsinjuice med 0,1 % juice og resten vann, to pakker med toast (kjeks i brÞdform), to smale panini, to sÞte bakelser, tre kuvertpakker smÞr, og tre kuverpakker syltetÞy. Continental frokost. Slik spiser man altsÄ frokost pÄ kontinentet.
Etter gÄrsdagens gÄing hadde vi nÄ godkjent nabolaget. Det sÄ litt slitent ut, men det besto av normale folk, hotell og spisesteder. Vi bodde faktisk ikke sÄ langt unna de virkelig fete hotellene. Kanskje ti minutters gange. SÄ, hva gjÞr man i Roma. Man opplever. Vi begynte med Ä kjÞpe 24-timers busspass med en sightseeingbuss. Klokka var rundt ti, og det var kanskje fem grader i lufta. Sola begynte sÄ vidt Ä varme - men det var hanskevÊr. Like pokker skulle vi sitte pÄ en Äpen buss og turistifisere pÄ ekte. Vi valgte et veldig bra selskap (Journeys Of The Spirit). De hadde to ruter som dekket det meste av byen. Vi kunne hoppe av og pÄ sÄ mye vil ville, og vi kunne bytte rute pÄ tre steder. Vi gikk for grÞnn rute fÞrst. Den tok oss gjennom det meste av byen og vi fikk et lite innblikk i hva vi burde se pÄ, og i hvilken rekkefÞlge vi skulle gÞre det. Da vi kom til enden pÄ orange rute, hoppet vi av (en stopp for sent) og gikk ned til Colosseum. PÄ veien dit kjÞpte vi med oss panini og cola. For meg er Colosseum Roma, om du forstÄr. Sier du Colosseum, sier jeg Roma - og omvendt. Vi gikk ikke innenfor denne dagen; vi bare gikk pÄ utsiden og kikket - og spiste maten vÄr.
Colosseum er et av de mest kjente og imponerende byggverkene i hele verden. Den ble pÄbegynt av keiser Vespasian i 72 e. Kr. Den Þverste 4. etg ble bygget av Titus, og amfiteateret ble innviet i Är 80. Bygningen forfalt i kristen tid, og deler av den ble Þdelagt av et jordskjelv i 1349. Anlegget kunne romme 50 000 tilskuere, og alle hadde nummererte plasser. Da bygget ble Äpnet ble 2000 gladiatorer og 900 dyr drept i lÞpet av de 100 festdagene. Bygningen er 188 m. lang, 155 m bred og 48 m hÞy, og er i travertin. Innvendig er det dessverre ikke mulig Ä holde store konserter eller lignende lenger, men store artister som Paul McCartney og Elton John har holdt konserter utenfor, med Colosseum som et bakteppe mot scenen.
AG hadde et sterk Þnske om Ä se pÄ Pantheon - sÄ det gjorde vi. Det var ikke akkurat to minutter, sÄ bena begynte Ä gi uttrykk for at vi hadde trasket en del to dager pÄ rad.
Pantheon: Alle guders tempel er en av de best bevarte bygninger og mest betydningsfulle monument fra den romerske keisertidsarkitektur. Den ble bygget i 120-Ärene av keiser Hadrian og videre utbedret av Septimus Severus ca 200.
Vi prÞvde ogsÄ Ä finne en iskremsjappe AG hadde blitt fortalt om. Vi fant den ikke. Vi fant heller ikke noe sted Ä spise oppi der, sÄ vi gikk like greit tilbake til Colosseum for Ä se den opplyst i mÞrket. Og sÄ gikk vi for Ä spise. Vi var nesten helt oppe ved Termini da vi kikket inn i noen smÄrutete vinduer og fant Gallo Matto; Chicken House Ristorante e pizzeria. De skrÞt av steinovn og god mat.
Tirsdag 29. januar:
Ny dag - mer gÄing. AG begynte nok Ä bli bra lei av Ä hÞre om dobbeltsidige vannblemmer og stÞle legger. Mulig jeg ikke hadde gode nok sko med meg... Vi fikk i oss frokosten og gikk ned til Termini. Vi hadde enn Ä litt tid igjen pÄ bussbilletten vÄr, og vi fikk sitte pÄ til Vatikanet. Jeg har blandede fÞlelser i forhold til en sÄ mektig religiÞs stat. Historisk viktig, men vanskelig Ä forstÄ. Som turist er det et selvsagt mÄl. Vatikanstaten er verdens minste stat. Pavestatens historie gÄr langt tilbake, og var tidligere en stor verdslig stat som omfattet hele Midt-Italia. Da Italia ble samlet i 1861 ble mesteparten av Pavestaten en del av den nye statsdannelsen, men ved hjelp av militÊr stÞtte fra keiser Napoleon III beholdt paven kontroll over Roma og nÊrmeste omegn (Latium). De franske troppene ble trukket ut under den fransk-tyske krig i 1870, og italienske soldater rykket inn. Pave Pius IX isolerte seg heretter i Vatikanet og betraktet seg selv som fange. Det italienske herredÞmmet over Roma ble ikke anerkjent av pavestolen fÞr i 1929. Da undertegnet pave Pius XI og Mussolini den sÄkalte Lateranoverenskomsten. Samtidig anerkjente Italia Vatikanstaten som en egen stat.
Staten er suveren og paven er overhode. Vatikanstaten er pÄ bare 0,44 kvadratkilometer og har heller ikke innen dette omrÄdet full jurisdiksjon, italiensk politi har ansvar for lov og orden i omrÄdet., og har rundt 1000 innbyggere. PÄ tross av stÞrrelsen har den sine egne euro-mynter, eget postvesen, egen radio- og fjernsynsstasjon, og egen avis (L'Osservatore Romano). Den har ogsÄ en jernbanestasjon, og 862 meter med jernbane. Vatikanstaten er verdens minste selvstendige stat i areal og folkemengde.
Vi mÄtte gjennom en metalldetektor og det var mÞrkkledde vakter abolutt over alt. Det er en annen ting jeg har lagt merke til med Roma. Antall politifolk og offisielle tjenestemenn i forhold til folkemassen er formidabel. Du skal ikke se deg mye rundt fÞr du ser et politiskilt, en bil med blÄlampe, eller en fyr med mÞrk dress og solbriller som garantert har statlig ID-kort. Hvordan det i det hele tatt kan vÊre noe kriminalitet i den byen, det forstÄr ikke jeg.
Peterskirken (italiensk Basilica di San Pietro in Vaticano, «St. Peters basilika i Vatikanet») i Vatikanet er verdens stĂžrste kirke med et gulvareal pĂ„ 21.477 mÂČ. Den ytre omkretsen er 1.778 m, og den er 186,35 m lang og 97,5 m bred. Midtskipet er 40 m hĂžyt, og kuppelen 132,5 m. Det er 44 altere (mot den konstantinske kirkens 120), 11 kupler (inkludert hovedkuppelen), 778 sĂžyler, 395 statuer og 135 mosaikkpaneler. Kirken er ikke en katedral; Romas katedral er Laterankirken. Den er formelt sett et pavelig kapell, og omtales i offisielle kunngjĂžringer fra Den hellige stol ofte som simpelthen Capella Papale.
Vi tuslet rundt i kirken, tok alle trappene opp til toppen av kuppelen, tok masse bilder, gikk ned igjen, fikk strekk i lÄret pÄ vei ned, klagde over det, ble svett som en svamp, klagde over det, lette etter inngangen til Det sixtinske kapell, og klagde over at den ikke var lett Ä finne. Den var virkelig ikke det. Vi mÄtte helt ut, og 2,3 km til fots - der fant vi inngangen. SÄ var det like langt tilbake gjennom masse ganger og rom, trapper og tuneller til vi endelig fikk se det berÞmte taket i Det sixtinske kapell. AG fornÞyd. Hun tok til og med bilder - som ikke var lov. Slemme AG!
Vi forlot Vatikanstaten og trasket mot lunsj. Vi fant et sted som hadde hvitt brĂžd med ost og skinke inni. Namnam. Damen bak disken spurte: You eat here? Vi svarte: Yes. Vi betalte og gikk ut av dĂžra og over til en utendĂžrs salong og satte oss. SĂ„ ble vi fortalt at vi nok ikke kunne sitte der, for det var to priser: Ăn for Ă„ spise her, og Ă©n for Ă„ spise pĂ„ et stĂ„bord inne ved kassa. Kyrre ble muggen sĂ„ det holdt og kastet halve matpakka i protest. Det hjalp, det. Vi gikk og gikk og gikk, og gikk litt til. SĂ„ handlet vi litt drikke pĂ„ en butikk, og bla-bla-bla, bla-bla-bla, bla-bla-bla, bla-bla-bla som AG ikke lar meg fĂ„ fortelle bort.
Onsdag 30. januar
Frokost. Phu... ikke mer sukker og knekketoast nÄ... I dag var det Foro Romano som skulle besees. Vi tuslet rundt i den gamle parken nesten hele dagen. Det var en del Ä se pÄ.
Tekst kommer

| < Forrige | Neste > |
|---|