Du sitter på flyet etter en lang dag og en lang reise. Endelig kan du lukke øynene og hvile litt. Du slumrer litt mens flyet fylles med folk. Plutselig bråvåkner du av at en unge ”mister” noe i fanget ditt. "Lise to år" henger over stolryggen foran deg og gliser fra øre til øre. Ganske sjarmerende ved første øyekast. Tjue minutter senere når dere henger et par kilometer over bakken starter et helvete uten like. Da er det sutring og skriking om alt og ingenting.

Vi dro altså til USA torsdag 26. juni og kom hjem igjen fredag 18. juli. Drøye tre uker med bil i California, Nevada og Arizona. Vi kjørte 612 mil med den flotte leiebilen. Her er linker til bilder, tall og reisebrev.

Da jeg kom hjem fra Trondheim natt til søndag var jeg for trøtt til å montere navigasjonen i bilen. Jeg stupte til sengs i tre-tiden, og sto opp igjen rundt halv åtte. Kvart over åtte var jeg på jobben og monterte Avic-X1. Uten hell. Den virket ikke. - Man har da kart, tenkte vi og heiv oss på ferga uten annet en en veibok fra i fjor. Som om det ikke var nok fikk vi problemer med bilen da vi kom til Kiel. Den "perfekte" starten på feiren var et faktum...