kyrre.no

Det er mange år siden jeg første gang så originalen fra 1969 med Michael Caine i hovedrollen. Jeg minnes at jeg syntes alle unntatt hovedrolleinnehaveren selv spilte litt statisk og anonymt. Året var 1969 og det Michael Caine sitt show. Selv om det hele var litt ensporet, var det en kul film. 34 år etter at originalen ble vist første gang, var det med en viss nostalgisk glede og spenning jeg åpnet DVD-boksen med The Italian Job anno 2003. Var det en tro kopi? Nei, så langt der i fra - i aller mest positive mening.

Nyutgivelsen, om kan kalle den det, er en helt ny film. Moderne, lettsett og kraftfull. Det er lagt mye tid i koordinerte bilstunts, story og karakterer - som jo er kjernen i denne filmen. På stort lerret ser det bra ut, store kamerabevegelser, detaljer og fartsfølelse i både båt- og biljakter.

Filmen starter med å vise et kupp av dimensjoner i pittoriske omgivelser på den vakre øya Venezia, Italia. Planen er på forhånd klekket ut og gjennomføres av filmens hovedperson, Charlie Croker (Mark Wahlberg), hans mentor John Bridger (Donald Sutherland) og gjengen hans. Det perfekte ranet med den perfekte planen koordinert ned til millimetere går som planlagt. Akkurat så detaljrikt og kult som jeg liker det. Jeg føler at jeg svikter litt i forhold til moral her, man skal jo ikke stjele, men når man stjeler med en slik presisjon og overlegenhet, da kan det være litt lov, kan det ikke? Gull for 35 millioner dollar er sikret, men kan de stole på hverandre med så mye penger mellom hendene? Så klart ikke. På vei til sikkerhet med byttet snur filmen helt om. En av disiplene er utro og kupper kuppet - alt de har jobbet for legges i grus.

Mark Wahlberg (Boogie Nights, Planet of the Apes, Three Kings) spiller hovedpersonen i filmen. Rolig, behersket og tillitsfull. Ikke Freaked-out, Insecure, Neurotic, and Emotional. Han spiller trygt og godt, og er en perfekt kar til oppdraget som leder for denne gjengen individualister. Noen må holde dem samlet, og det synes jeg han gjør bra i skikkelsen til Charlie Croker.

Steve, Edward Norton (American History X, Fight Club, The Score), spiller kynisk, beregnende og kald. Jeg synes ikke denne rollen rettferdiggjør Norton som skuespiller. Manuset til denne rollefiguren virker rett og slett... litt slett. Han er bare slem og kynisk. Denne filmen (og Norton) hadde fortjent en mer spennende skurk, en med karaktér og stil.

Handlingen flytter seg etter hvert til Los Angeles. Jakten på gullet er i gang, men hevn og prinsipper ovenfor den som kuppet kuppet er viktigere. Jada, hevn på film er kult, og hevn får jeg lyst på. Datteren til John Bridger, Stella Bridger (Charlize Theron) arbeider med avanserte sikringssystemer på den riktige siden av loven. Hennes ekspertise er påtrengt, og når hun blir spurt om hun vil delta på jobben der gullet på nytt er i sentrum, må hun ta en enormt vanskelig avgjørelse. Hun har i alle år fordømt farens arbeid, og har for lengst lagt sitt bitre hat på Charlie Croker. Heldigvis for oss bestemmer hun seg for å være med. Hun er forresten er dævel på å kjøre sin lille røde 1969 Mini Cooper. Og hun kler det... Theron spiller godt og troverdig, og er med på å gjøre filmen interessant. Hun er tøff og har et fantastisk smil. Jeg får lyst til å gjøre henne glad, bare for å se smilet hennes. Med stødig hånd fører hun rollefiguren sin gjennom "bli akseptert av de andre"-perioden i filmen. Perioden der hun er den ingen vil plukke ut i gymtimen på skolen. Hva skal de barske gutta med en jente på laget? Spesielt Handsome Rob sliter med å akseptere henne. Det tar tid, men det ordner seg. Slik det ofte gjør for søte jenter.

Handsome Rob, Jason Statham (blant annet fra Mean Machine, Snatch og Ghosts of Mars), er den barske, kjekke kvinnebedåreren som elsker raske biler og "smarte" piker. Han kan legge kvinner for sine føtter like enkelt som du og jeg bestiller pizza. Draget er noe man har, ikke noe man lærer seg. Handsome Rob har draget.

Nå har jeg kommet godt inn i filmen, og jeg har begynt å leve med. Lyden fester seg i kroppen, jeg tramper takta til musikken. Jepp, tommel opp for lydeffekter og musikk. Masse deilig bass og stor lyd. Detaljene er godt ivaretatt. Soundtracket er også noe du burde bli bedre kjent med. Blant låtene finner vi legendariske "Money" (så klart) med Roger Waters, "Heartbreaker" med Pat Benetar og "ABC" med Jackson Five.

Mini har en viktig og sentral rolle i filmen. Bilen i seg selv har en lang og tradisjonsrik historie som strekker seg helt tilbake til 1959 da den ble lansert og ble en umiddelbar suksess blant både pop- og filmstjerner og den vanlige mannen i gata. Dette var en bil de aller fleste hadde råd til, og som de fleste fikk et nært og personlig forhold til. Da produksjonen av den originale Minien stoppet opp, hadde bilen holdt seg uforandret i 40 år, og hadde for lengst oppnådd legendestatus. I september 2000 ble den nye Mini offisielt lansert. Det ble brukt ikke mindre enn 32 Mini Coopers i produksjonen av Italian Job 2003. Karosseriverkstedet jobbet nesten 24 timer i døgnet for å holde tritt med bulking og ombygginger. Hold deg fast - det er mer... de bygde tre Mini Coopers med el-motor. De fikk nemlig ikke lov til å kjøre biler med forbrenningsmotor inne i tunnellene i Los Angeles.

Alle skuespillerne gikk på kjøreskole for å lære å kjøre Mini Cooper på en troverdig måte uten hjelp fra stuntmenn. I ekstramaterialet er det et eget avsnitt om dette, og der får vi være med på opplæringen. Bilstuntene i filmen er veldig underholdende å se på. Bilene er små og kvikke, og det går fort. Trange gater, tett trafikk, hopp og håndbrekk-skrenser. Mulig jeg må kjøpe meg ny bil.

Stuntene i denne filmen er i en klasse for seg selv. De er ikke spesielt ekstreme, og det er derfor jeg sier de er i en klasse for seg selv. Jeg begynner å bli lei enorme eksplosjoner og fysisk umulige stunts og effekter. I Italian Job er stuntene absolutt utførbare, og de er heftige. Båtjakten i Venezia ble svært nøye planlagt, og det går virkelig for seg i filmen. Problemet for filmskaperne var blant annet at fartsgrensene i kanalene er svært restriktive, og grunnmurene til bygningene langs kanalene er skrøplige. Hensyn måtte tas, og med det i betraktning ble det veldig bra.

Lyle, Seth Green (Enemy of the State, og en glimrende rolle i Austin Powers nummer to og tre), er filmens geek-alibi. Han skal visstnok være "the real Napster" - mannen som oppfant det sinnrike nedlastingsnettverket for mp3 og andre datafiler. Dette er hans røde tråd gjennom hele filmen. Vi får vite at en studiekamerat stjal idéen og tok på seg ansvaret og fikk æren. Med sin fantastiske laptop hacker Lyle seg inn i datasystemer via trådløse nettverksforbindelser og manipulerer telefonsystemer, kabelsignaler og hele det automatiske trafikkavviklingssystemet i LA. Jeg er en datamann selv, og jeg kan godt se meg selv bytte mellom grønt og rødt på Alexander Kiellands Plass i Oslo... veldig kult.

Filmen holder seg interessant hele veien. Ingen evige kjærlighetsscener, ingen alt for lange dialoger. Få dødpunkter. Den inneholder også scener som får meg til rope ut av begeistring.

Left Ear, Mos Def (Monster's Ball, Ghosts), er denne filmens svar på Dynamitt-Harry. Ikke like døddrunken og uflidd, men like glad i krutt og lunter. Det er Left Ear som står bak presisjonseksplosjonene i begge kuppene i filmen. Med bruk av svært sofistikert sprengstoff, både flytende og solid, sprenger han i stykker både gulv og asfalterte gater.

Tilbake til filmen. Uten skrupler og med farlige aktører involvert, går det mer enn galt. Folk dør og fiender skaffes. Mange fiender. Farlige fiender. Nå er nemlig ikke bare gjengen vår ute etter gullet. Den ukrainske mafiaen er inne i bildet og vil ha sin del av kaka. Ok, jeg vet ikke jeg, er ikke det snart brukt opp? Det er i alle fall duket for et skikkelig oppgjør og en real fight for gullet.

Nå har jeg sett Italian Job 2003, nå skal jeg se den en gang til.

Teknisk
DVD-utgivelsen holder en høy teknisk kvalitet. Bildekvaliteten her helt i toppklasse, og så vidt jeg kunne se, helt uten MPEG-feil. Lydsporet er veldig livlig med masse surroundbruk og mye dynamikk.

Ekstramaterialet på platen består i hovedsak av fem forskjellige dokumentarer, jeg tar dem punktvis:

pedal to the metal: the making of the italian job
Intervjuer med regissøren F. Gary Gray som blant annet har regissert The Negotiator, produsent Donald De Line og skuespillere.

putting the words on the page for the italian job
Vi får et innblikk i hva som skal til for å lage en film som ikke bare er visuelt vakker, men som også er stødig i språket.

the italian job - driving school
Alle som skal kjøre bil trenger opplæring. Skal man gjøre stunts i bil, ja da trenger man litt mer. Stuntkjøring er veldig morsomt å se på, så denne delen av ekstrastuffet er min favoritt.

the mighty minis of the italian job
Min bildilla blir ikke mindre av å se filmer som dette. Når produsentene av DVD-en smeller inn et eget avsnitt i ekstramaterialet bare om Mini Cooper, da blir det tommel opp på begge hendene.

high octane: stunts from the italian job
Detaljerte beskrivelser av enkelte av stuntene i filmen. Mye tid brukes til å snakke om båtjakten helt i begynnelsen av filmen. Helt ok, for det er bra båtjakt, og det er mye å ta hensyn til. Et annet stunt er når de lar en diger armert lastebil sprenges fra gateplan til en underliggende tunnell. Det var heftig og jeg ble ikke så rent lite begeistret.

Platen inneholder også seks slettede klipp. Jeg synes ærlig talt ikke det er så veldig kult. Synd de ikke viste outtakes, for det er som regel ganske festlig.

Bonusmaterialet avrundes med traileren for filmen. Greit nok.

Kommentarer (0)